Uskarpt bilde av en person som står foran en bygning.

Naturvern er en ny oppfinnelse for å beskytte vår eldste ressurs

I Fredrikstad har vi 34 områder som enten er naturreservat, biotopvernområde, marint verneområde, nasjonalpark eller på annen måte er fredet gjennom lov.

Selv om den er opprinnelsen og grunnlaget for alt rundt oss, er det relativt nytt både å verne om og å kartlegge naturen vår. Det startet på 1970-tallet, da «miljøbevegelsen» for alvor ble en maktfaktor i norsk politikk og samfunnsliv: en ny oppfinnelse for vår eldste ressurs.

Innenfor vår sirkel i Fredrikstad har vi mye vann og kystlinje, der industri ble etablert.  Avskaffelsen av sagbruksprivilegier i 1860 førte til Fredrikstads viktigste vekstperiode. På relativt kort tid ble den lille handels- og sjøfartsbyen forvandlet til en av landets mest betydelige industribyer med industri knyttet til sagbruk og teglverk som de viktigste industrier. Sjøen og Glomma ble også brukt som «søppelbøtte», og var en ekstra faktor for inngripen i naturområder. Biotopen mellom sjø og land er veldig liten, og vi mennesker tok over disse stedene og ble konsumenter, og vår påvirkning blir stor på små områder. 

Fra 1990-tallet startet man med å kartlegge og føre data over ulike naturtyper og- områder, og i dag vet vi at mangfoldet er svært stort, og med større kunnskap og ulike tiltak har vi gjort fremskritt – eller suksessfulle tilbakeskritt. 

Her får du historien om noen av våre naturtyper og dyr – i Fredrikstads lille sirkel – som kjemper eller har kjempet på grunn av menneskets påvirkning, men som også ved hjelp av vår påvirkning kan endre sin framtid.

Kystlunghei i Fredrikstad
Sjøørett i bekker

The trout is out and about: sjøørett i bekker

Indre Oslofjord er som kjent nærmest død, tom for torsk, og har i flere år hatt fiskeforbud. Men i bekkene er det liv! Fredrikstad har 16 bekker med sjøørret og ytterligere 13 med potensial for sjøørett. Den blir født oppstrøms i grusen i bekken, lever der i kanskje to år og spiser seg stor på mygg og insekter. Så slipper de seg ned i sjøen for å bli enda større, og kommer tilbake for å gyte.

Disse har vi bevisst tatt vare på ved å ha skog og trær nære bekken – for ly og liv for insekter som bli mat. Naturforvaltere tilfører gytegrus og ser til at det er kulper i bekkene som er dype nok til å sørge for at det ikke blir tom for vann i tørre perioder, og at de ikke fryser til bunns på vinteren. Det er ikke lov å fiske ørreten i bekker, kun i sjøen om de er over 35 cm.

Vandrefalken er gjenoppstått!

Suksesshistorien om falco peregrinus, Vandrefalk, er bevis på at endring kan skje. På 1970-tallet var den nesten utdødd, men har nå endret status til levekraftig! Den organiske miljøgiften DDT gjorde førte i sin tid til at eggeskallene ble porøse og bestanden ble nesten borte. 

Etter at et forbud ble lagt ned er bestanden i dag på nivå med det den var før skadene tiltok. Men dette har jo tatt tid: over 50 år og nærmere to generasjoner. Endring skjer ikke over natten.

Vandrefalk
Geiter på Lyngholmen

Sheep on a ship: vi trenger flere beitedyr

Kystlyngheien vi finner langs sjøen og på holmene våre er avhengig av beitedyr. Disse små og unike flekkene er en egen naturtype. Hvis den ikke blir beita på eller svidd av så vil ikke frøene i jorda få lys og luft for at den skal spire. Så kommer geita og beiter og krafser og på helt naturlig vis gir nytt liv til kystlyngen.  Når vi ikke har beitedyr tilgjengelig brukes kontrollert ild for å oppnå samme formål.

Men vi trenger flere beitedyr! I dag har vi noen samarbeid med bønder der vi setter ut geiter eller sau på holmer, slik som her på Lyngholmen. Gjennom kunnskap, kartlegging og skjøtselsplaner har vi grunnlag for å søke tilskudd fra Miljødirektoratet for å få til beiting på holmer. Skjærgårdstjenesten og kommunen bistår i å frakte geitene ut med båt, og bonden har ukentlig tilsyn med dyra ute på holmen.

Vipe – jordbruksfantast i fare

Vipe (Vanellus vanellus) er klassifisert som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste 2021 på grunn en bestandsnedgang som er anslått til over 80 prosent i løpet av de siste 20 åra. Vipa er nært knyttet til jordbrukslandskapet, og legger reiret sitt helt åpent på jorder – både høstsådd åker og åker som ligger i stubb. 

I Norge vurderes det at arten er negativt påvirket av jordbruk – økt omfang av grøfting, endrete frøblandinger, tidligere slåttetidspunkt og maskinell drift på innmarka om våren.

For å hjelpe Vipa kreves et tett samarbeid med bøndene som driver jorda. Det kan være å sette ned markeringer der Vipa er, slik at bøndene ikke kjører akkurat der – og i noen tilfeller flytte på reiret. Samspillet mellom folk og dyr kan på den måten, med svært enkle tiltak – redde og bidra til å øke bestanden. 

Det ble gjort en egen kartlegging av Vipa i Fredrikstad kommune i 2022, der over 40 hekkende Viper ble observert. Bøndene var gjennomgående positive og deler bekymringen for Vipas bestand. Et samarbeid mellom frivillige, kommunen og ny teknologi, slik som kartlegging med droner, har ført til lysere utsikter for denne jordbruksfantasten og vadefuglen.

Vipe (Vanellus vanellus) er klassifisert som kritisk truet (CR) på Norsk rødliste 2021
Hubro. Foto Vincent M.A. Janssen

Hubro og havørn: livet i vitnebeskyttelse

Kriminelle er de jo ikke, men disse fascinerende rovfuglene, som er del av Fredrikstads kystfauna, bor på steder kun kjent for ornitologer, skogbruksledere eller naturforvaltere i kommune og stat. Og det er det god grunn til. 

Hubro er Norges og Europas største ugle, og før den ble fredet i 1971 var den mange steder utsatt for jakt, og ble betraktet som en konkurrent på ettertraktet matvilt. I nyere tid er mangelen på byttedyr i utmarksbeite også en viktig årsak.  Hubroen er i kategorien sterkt truet, og er også et sjeldent syn da de er nattaktive, og sitter i ro og skjul på dagtid.

Havørna, Norges største rovfugl, med et vingespenn på over 2,65 meter, ble totalfredet i 1968. De bygger reir i et tre eller på en fjellhylle, og bruker ofte samme reir år etter år. Havørnen er en stand– og streiffugl, og denne kan du faktisk være heldig nok til å se, da den hekker i Østfold igjen etter 140 år med å kun streife innom!

Hopp rett ned til innholdet